I forrige uke så jeg både The Avengers og The Cabin in the Woods på kino, og i kveld er det duket for premieren på Tim Burton's Dark Shadows. Gleder meg!

"Self portraiture can come in many forms, and in many mediums. Unlike what many people think, itʻs not all about vanity, either. Though let people say that if they please. Self portraiture is such a strong form of portraiture. The ultimate expression of character. How can you capture the essence of others if you are barely in touch with yourself? Get to know you." - Kylie Woon

Dagen i dag har så langt bestått av en tur til legen, en time trening på 3T med oppdatert spilleliste, pakkeforsendelse til nettvenninnen min i Canada og pakker i posten! Jeg mottok iPhone dekselet over fra en av favorittbutikkene mine på etsy.com og mannebeinet overrasket meg med flott mage, rumpe og lår dvden som jeg har ønsket meg, hurra!

Gleder meg til å kokkelere litt på kjøkkenet senere i dag for det står lavkarbopai på menyen! (link » oppskrift)

Jeg liker dager som vekker følelser i meg. Dager som i dag. Ikke nødvendigvis fredager, men du vet - dager der kreativiteten blomstrer og man har et helt annet perspektiv på verden. Jeg har savnet denne følelsen. Lenge. Plutselig er den der - kanskje bare for et øyeblikk. Så er den borte så fort som den kom. På dager som dette jobber hjertet og hodet sammen og sier "dette vil jeg", "dette kan jeg" og "dette er det jeg skal gjøre". Alt virker riktig. Brikkene faller på plass. Uredd, og uten bekymringer. Neste dag er alt snudd på hodet igjen. Det er rart hvordan livet fungerer.

Å skrive. Ikke bare å blogge, men virkelig skrive. Jeg har glemt hvor befriende det er.

Når jeg var yngre skrev jeg små noveller. Drømte meg bort i andre verdener, i personligheter og farger. Jeg og skriveboka. Side opp og side ned. Noen ganger lurer jeg på hvor det ble av disse bøkene. Alle historiene. Skrivegleden. Fantasien. Barndommen.


Den siste tiden har vært tung og nå føler jeg meg inspirert for første gangen på LENGE. Veldig lenge. Som om jeg har funnet noe gjenglemt bakerst i kottet og forelsket meg på nytt igjen. Den følelsen skal jeg ta vare på. Jeg skal gå i innkjøp av ny skrivebok. Blanke ark. Noen av disse historiene skal jeg så dele med dere her.

foto: privat / iPhone + instagram .
Jeg stakk tærne ned i svømmebassenget og så på hvordan vannet danset. Jeg ser bilder. Tusenvis av bilder. Alltid. Tar mine første svømmetak og får en melankolsk følelse. Jeg dykker under vann og ser en gromsete verden gjennom svømmebrillene. Flere bilder. Jeg stopper opp mellom lengdene. Ser på klokka. Ser ut. Tar på vannet og lar det leve sitt eget liv. Det er solskinn ute. Angsten kryper inn da jeg ser en mann komme svømmende mot meg. I hjernen min flakker det bilder av at han dytter hodet mitt under vann og drukner meg. Redsel. Hjertebank. Men ingenting skjer. Mannen svømmer sakte forbi - uten å se på meg. Roen kommer. Sakte, men sikkert. Jeg ser på tærne mine. Beveger de under vannet. Tar de opp i vannflaten. Den gamle røde neglelakken har prellet nesten helt bort nå. Tankene svirrer. Jeg er i min egen lille boble. Bildene har blitt til film i hodet mitt. Jeg senker kroppen min ned i boblebadet. Avslapning. For en liten stund i alle fall. Oppholdet avsluttes med et tall jeg nylig har blitt kjent med: femti-sju.

Vila / 1099,- Etter mange år med leting, dukket den plutselig opp da jeg var på juleshopping i dag - drømmejakken. Alle kjøper julegaver til seg selv, og denne skjønnheten havnet under treet mitt!

Jeg er tilbake igjen med en ny blogg og en frisk start. Starter det hele med å delta i Mira sin konkurranse om å vinne 8 Atkinsbarer! Dette passer meg ypperlig ettersom jeg for litt over tre måneder siden bestemte meg for å endre livsstil og starte på LCHF. Jeg har gått ned 8,1kg så langt og er over halvveis til målet mitt. Motivasjonen er på topp og dette er helt klart et steg i riktig retning for meg.