I think of photography like therapy.
For en eller annen grunn har det vært noen tunge dager, men alt føles så mye lettere så snart jeg plukker opp kameraet. Jeg gleder meg virkelig til høsten — til å absorbere alt av lærdom, være rundt kreative mennesker og gjøre det jeg elsker mest av alt; å fotografere.

Dro innom pappa i dag for å hente snusen han hadde kjøpt med til meg fra Sverige og jeg ble sittende å prate litt med han. Han spurte hvordan det gikk på intervjuet på Fotofagskolen. Jeg viftet med studiekontrakten; «jeg kom inn!» Det jeg ikke ventet meg var dette: «Kom du inn? Ja, da var det sikkert ikke så mange som søkte da.» I det øyeblikket kjente jeg hjertet mitt synke som en stein i magen. Jeg mumlet at det kanskje kunne ha noe med at jeg hadde talent også. Han fortsatte; «Hva med det året du har gått nå da? Helt bortkastet det da?» En vond følelse spredde seg gjennom kroppen. «Året var jo ikke bortkastet. Studiepoeng har jeg fått og nå vet jeg jo hva jeg vil!» sa jeg. Han så skuffet ut, men han var nok ikke like skuffet som jeg var over ordene som hadde kommet ut av munnen hans. Da jeg fortalte han om studiet og intervjuet hadde han gitt uttrykk for at han skulle støtte meg hvis jeg kom inn. Jeg følte meg litt lurt. Som om han hadde tenkt at «hun kommer da ikke inn allikevel». I tillegg begynte han atter en gang å snakke om «alle» som hadde mislyktes innenfor fotografi. Jeg kjente at han reiv i den selvtilliten jeg har kjempet så hardt for å opparbeide meg det siste året, og skuffelsen ble til sinne. Jeg ble stille. Han ble også stille. Etter en stund begynte han å «ro» — «da blir det fotojournalist av deg da!» Omsider gav han meg en gratulasjon også. For meg var det for sent. Han hadde allerede sagt alt for mye som gjorde at den gratulasjonen ikke var troverdig for meg. Allikevel om jeg er voksen så hadde det vært godt å ha en pappa som faktisk tror på datteren sin sitt talent. Det gjør vondt i hjerterota å ikke ha støtten og troen fra noen som står deg så nærme. Det å kjenne at man har en pappa som faktisk er stolt av det du gjør. Er det så mye å spørre om?

Men, jeg fikk en god påminnelse av en kompis i dag:

« And remember. You do not have an obligation to impress him. Your only obligation is to live the life you want. »

Og dette må jeg ha i bakhodet nå når jeg bestemmer meg for å gå min vei. Som jeg sa til pappa i dag: jeg vil ikke sitte å angre på at jeg ikke studerte foto når jeg blir gamlere. Det er dette jeg er flink til og jeg tror virkelig jeg har et stort potensiale. Jeg vil ikke kaste bort talentet mitt. So, on that note — the only expectations you should live up to are the ones you expect of yourself.

Sukk, jeg er så sliten.

Jeg kom inn på fotofagskolen! Har vært overveldet med lykkerus, gledestårer og gratulasjoner i dag. Jeg er STOLT.

Det er rart hvordan plutselig alle brikkene faller på plass. Det er nesten ikke til å tro. De neste to årene kommer til å bli så spennende og jeg har virkelig troen på at dette er min tid. Det er ikke noe annet jeg ser for meg at jeg skal holde på med. Dette er begynnelsen på resten av livet mitt.

I april...

• ble jeg medlem av «the swamp family»
• hadde jeg et gjennombrudd hos psykologen
• leste jeg bok ute i vårsolen
• bestemte jeg meg for å få bedre hudpleierutine og sa hei til både cleanser, toner, øyekrem, dagkrem og nattkrem
• var jeg barnevakt til søteste tantebarnet Emma ♥
• tok jeg selvportrett
• hadde jeg photoshoot med Roger
• startet jeg et 12-ukers langt trenings- og kostholdsprogram
• sendte jeg søknad til drømmeskolen
• følte jeg meg som en skikkelig hipster with attitude i den nye genseren min fra sheinside.com

• hadde fineste Jessica bursdag og jeg + Pia gratulerte henne
• benyttet jeg meg av 25% rabatt fra H&M og kjøpte meg leopardshorts
• ble jeg veldig glad i det nye kostholdet mitt og spiste proteinpannekaker nesten hver dag
• var jeg så støl som jeg aldri har vært i kjernemuskulaturen før
• holdt jeg på å hoste opp lungene mine etter å ha vært ute i «drapsvind» uten skjerf
• fikk jeg telefonsamtalen jeg hadde ventet på
• tok jeg en spontan avgjørelse om å klippe av meg det slitte håret mitt
• fikk jeg brev, kort og pakke i posten fra (nett)venninnen min Jen
• spilte jeg Super Mario Bros. Wii U
• fant Pia mange nye soveplasser
• fortalte jeg pappa om drømmeskolen og han sa at han skulle kjøpe alt utstyret jeg trengte hvis jeg kom inn
• begynte jeg å jobbe med portfolioen min
• mottok jeg en tekstmelding som fikk meg til å smile
• dro jeg på intervju på Norsk Fotofagskole, og det kunne egentlig ikke ha gått noe bedre

I dag sa jeg hei til drømmen min. Dere skjønner, den viktige telefonsamtalen jeg fikk i forrige uke var innkallelse til intervju på Norsk Fotofagskole. Jeg ble overveldet av nervøsitet og derfor holdt jeg det litt for meg selv.. Jeg ville ikke ha masse lykkeønskninger og «dette klarer du!» for fallhøyden blir da så mye høyere hvis jeg ikke kommer inn. Men — etter intervjuet i dag så sitter jeg igjen med en god magefølelse og nå, nå er det bare å vente.

Faglederen endte intervjuet med en high five og jeg smiler fremdeles.

Watching · Hjemme hos oss har vi en prøvemåned med viaplay og da er det sikkert ikke en overraskelse at jeg har sett på Paradise Hotel. Jeg klarer ikke å IKKE se på det allikevel om jeg synes dette er den dårligste sesongen så langt. Har også fått veldig sansen for The Voice UK — i kveld er det tid for episode 5 av sesong 2.

Reading · Jeg har plukket opp fotobøkene igjen. Akkurat nå leser jeg Fashion Photography 101: A Complete Course for the New Fashion Photographers av Lara Jade; en fotograf jeg har sett opp til i mange år.

Eating · Har nettopp spist proteinpannekaker toppet med bær til frokost. Frokostfavoritten for tiden — så utrolig godt! Oppskriften fant jeg hos dedicationkristine. Ellers prøver jeg å spise sunnere og hver tredje time.

Wearing · Singlett og pyjamasshorts. Søndag. ♥

Listening · Jeg har vært i trap-humør i det siste og har startet dagene med Flosstradamus - «DEAF» og superkvinnen Iggy Azaleas «Work» får jeg ikke ut av hodet mitt.

Loving · Proteinpannekaker! Trening. Pappa som støtter drømmen min og hjelper meg videre hvis ting går min vei — kunne ikke ha vært mer takknemlig. Portfoliojobbing. New Super Mario Bros U. Foto, foto, foto! Èn til ti om kreativitet skrevet av World of Mike. Evig inspirasjon på pinterest. Shai barberhøvler. Pia. Snail mail. Bedre selvtillit og håp. Grønn te.

Looking forward to · Å finne ut om drømmen min går i oppfyllelse.

I går mottok jeg en pakke i posten med både brev, kort og gaver fra (nett)venninnen min Jen som bor i Tyskland! Noe av det morsomste som finnes er jo å få skikkelig «snail mail» i posten. Verdens koseligste brev, kort fra hjembyen hennes og jeg fikk også en joggebokse som satt perfekt! Pia ble forøvrig veldig glad i boksen alt ble sent i og klarte å klemme seg oppi den. Én stk fornøyd pus, haha. Gleder meg til å ta pennen fatt og sende noe fint tilbake til henne. Tror neppe jeg klarer å overgå dette, though!

- - -
Dear Jen, thank you so much for your letter and gifts — it really made my day! Such a lovely letter and I loved the fact that you sent a card from your hometown! The sweatpants were a perfect fit and as you can see Pia really loved the box you sent everything in, hehe! (It's ridiculous that she actually fit in that little box!) I'll write back as soon as I can.

Jeg dro innom frisørsalongen min med inspirasjonsbildene mine (les: hvitt hår) i dag og spurte om følgende: «Kan jeg få denne fargen uten at håret mitt faller av?» Hun så på bildet, deretter på håret mitt og så på meg. «Nei.» Hun tvilte ikke et sekund en gang. Jeg fulgte med fingrene hennes da hun gav meg en antydning på hvor mye som var slitt. Grøsset litt da jeg så hvor mye det egentlig var snakk om. «Helvetes spiseforstyrrelse» tenkte jeg inni meg. Jeg kjente meg unormalt hormonell da jeg forlot frisøren. På den ene siden var jeg skuffet over å ikke få det svaret jeg ville ha og tanken på å klippe håret, det jeg vil kalle «kort», vrengte seg i magen min.

Etter styrketreningen min handlet jeg multivitaminer på apoteket (hei vitamin b, vi skal bli venner!) og noe i meg sa at jeg skulle ta turen opp til frisørsalongen i andreetasjen. Etter en kort prat med en veldig hyggelig frisør satt jeg plutselig i frisørstolen. Det var bare noe i meg som sa at dette må jeg gjøre nå ellers spiser det seg enda mer oppover. Så nå sitter jeg her med skulderlangt sunt hår. Det ser jo friskere ut, men uff — jeg kler det ikke. Jeg er fast bestemt på å bli flinkere med hårpleien fremover — hårkurer, kosttilskudd, mindre føning og glatting — whatever it takes. Det er slitsomt å være jente noen ganger.

In other news; jeg fikk en viktig telefonsamtale i dag! Det blir en spennende tid fremover.